Presentasjon Den Norske Filmskolen
DEN NORSKE FILMSKOLEN - HVA ER DET?
Den norske filmskolen i Lillehammer er Norges viktigste utdannelse innenfor film.
Skolen har opptak hvert annet år, og det er kun seks plasser på hver av de sju linjene:
Regi, produsent, manus, foto, produksjonsdesign, klip og lyd. Neste opptak er august 2011 (ansøkning ca desember 2010)
SE FILMSKOLEN - MØT STUDENTENE
Onsdag 25.mars kl 15:00 er det mulighet for å se Filmskolen og møte studenter fra alle linjer.
Filmskolens dekan introduserer filmskolens pedagogikk og studenter fra kull7 forteller om de 7 forskjellige linjene.
Målet for fotoundervisningen er å kvalifisere studentene til yrkesgruppene filmfotograf, kameraoperatør og b-fotograf i filmbransjen, og til A-fotograf til en-kameraproduksjoner i fjernsyn. Fotografens viktigste oppgave er filmens visuelle fremstilling fra manus til bilde.
På manuslinjen legges det stor vekt på det praktiske håndverket. Studentene skal beherske de ulike genre innen manusarbeidet. Manuslinjen har ansvaret for å utvikle samtlige manus for filmskolens øvelsesproduksjoner. Det legges stor vekt på å utvikle evnen til å samarbeide med skolens regi- og produsentstudenter.
Filmregissøren er den mest sentrale funksjonen innen filmproduksjon og må både ha lederegenskaper og kunstneriske anlegg. Regissøren har ansvaret for den historien som skal fortelles og må klargjøre den filmiske visjonen av denne. Samtidig skal regissøren både inspirere og lede en filmstab, og i nært samarbeid med produsent og de kunstneriske fagsjefene kunne gjennomføre sin visjon helt fram til ferdig film.
Studentene ved produksjonslinjen skal etter endt utdannelse være kvalifisert til å fungere som produsenter for film- og fjernsynsproduksjoner på et profesjonelt nivå. Studiet tar utgangspunkt i den praksis som finnes i norsk og utenlandsk filmproduksjon, hvor produsentene har det overordnede organisatoriske og økonomiske ansvar for filmens utvikling, finansiering og produksjon. Dette forutsetter at produsentene har stor innsikt i de kunstneriske og praktiske sider ved en filmproduksjon og har evnen til å kunne fungere kreativt i en stab og være jevnbyrdig med regissøren i kunstneriske resonnementer.
Utover fellesproduksjoner og fellesteori, skal klippestudentene gjennomgå spesifikke teoretiske og praktiske kurs, redigeringsøvelser og egenstudier på forelagt materiale. Særlig vekt vil bli lagt på fordypning i alle aspekter av digitalt etterarbeid. Klipperens rolle er i stadig forandring og skolen vil følge utviklingen nøye og raskt tilpasse studiet til nye arbeidsoppgaver.
I lydutdanningen skal man først og fremst lære å fortelle, med fokus på lydens funksjon. I løpet av studiet skal studentene tilegne seg de tekniske ferdigheter, den kunnskap, disiplin og myndighet som et oppdrag i moderne audiovisuell produksjon krever.
En produksjonsdesigner skal lede, inspirere og motivere et team av rekvisitører, snekkere, dekoratører og assistenter, og samtidig være en kunstnerisk samarbeidspartner for filmens øvrige fagsjefer. Produksjonsdesignerens rolle er å tolke et film-manus og så gi historien en troverdig fysisk ramme som både fungerer dramaturgisk – og som lar seg fotografere.
